Vernesko for støperi og sveising

Der det finnes smeltet metall, sveisesprut og varme overflater, holder ikke en vanlig vernesko. Vernesko for støperi og sveising testes etter en egen standard, EN ISO 20349, som stiller krav til både materialene og hvordan skoen er bygd. Her går vi gjennom hva standarden krever, hva merkingen betyr og hvordan du velger.

På denne siden

• Hva er EN ISO 20349?
• Støperi eller sveising?
• Slik er skoen bygd
• Merkingene forklart
• Hvorfor står det SRC?
• Hele utstyret teller
• Når skal skoen kasseres?
• Våre vernesko for varme miljøer
• Ofte stilte spørsmål

Hva er EN ISO 20349?

EN ISO 20349 er standarden for vernesko som beskytter mot varme og smeltet metall. Den har to deler: del 1 gjelder støperi og store mengder smeltet metall, del 2 gjelder sveising og tilsvarende arbeid med små metallsprut.

En sko som er sertifisert etter EN ISO 20349, gir også all beskyttelse som en vernesko etter EN ISO 20345 skal gi, for eksempel tåhette og sklitestet såle. Standarden legger kravene for varme miljøer på toppen.

Støperi eller sveising?

Hvilken del du trenger, avhenger av hvor mye smeltet metall skoen kan bli utsatt for.

• Del 1: støperi (EN ISO 20349-1) For arbeid nær store mengder smeltet metall. Skoen testes med smeltet jern (Fe) og/eller aluminium (Al), og ikke noe metall får trenge gjennom til innsiden. Minst halvhøy støvel.
• Del 2: sveising (EN ISO 20349-2) For sveising og lignende arbeid med små sprut. Overdelen testes mot metallsprut og merkes WG. Minst ankelhøy støvel.

Del 2 er ikke en lettere versjon av del 1. De testes mot ulike risikoer. En sko sertifisert etter del 2 er ikke testet mot store mengder smeltet metall, og en lav sko kan ikke sertifiseres etter noen av delene.

Slik er skoen bygd

Standarden stiller krav til utformingen, ikke bare til materialene. Smeltet metall skal ikke kunne sette seg fast eller renne inn i skoen.

• Ingen detaljer foran på skoen som kan fange opp smeltet metall.
• Ingen oppovervendte sømmer der metall kan samle seg.
• Forstykket i ett stykke.
• Tungen helt dekket av overdelen.

For støperisko etter del 1 kommer flere krav i tillegg: skaftet skal kunne strammes tett mot leggen, metallbeslag og nagler skal være dekket, og skoen skal kunne tas av på høyst fem sekunder med sveisehansker på. Hvis metall likevel havner i skoen, skal den raskt kunne komme av.

Merkingene forklart

På skoen står standardens nummer og år, for eksempel EN ISO 20349-2:2017, etterfulgt av merkekodene. Her er de som gjelder spesielt for varme miljøer.

• WG Overdelen tåler små sprut av smeltet metall ved sveising. Testen krever minst 25 dråper før temperaturen inne i skoen har steget 40 °C. Grunnkrav i del 2.
• Fe / Al Skoen tåler store mengder smeltet jern (Fe) eller aluminium (Al) uten at metall trenger gjennom. Grunnkrav i del 1.
• HRO Varmebestandig yttersåle. Sålematerialet skal ikke kollapse etter ett minutts kontakt med 300 °C. Grunnkrav i begge delene.
• HI Varmeisolerende såle, testet på et varmt underlag i 30 minutter. Valgfritt i del 2.

Skoen skal også ha symbolet for beskyttelse mot varme og flamme.

Hvorfor står det SRC på en ny sko?

Sklimerkingen SRC ble fjernet fra EN ISO 20345 da standarden ble oppdatert i 2022. Men EN ISO 20349 bygger fortsatt på 2011-utgaven, og derfor gjelder de eldre kodene her.

SRC, WRU og P på en sko sertifisert etter EN ISO 20349:2017 er altså ingen feil. Slik er standarden til den blir revidert. Les mer om endringene i 2022 i vår Guide til vernesko.

Hele utstyret teller

Skoen beskytter best når den fungerer sammen med resten av verneutstyret.

• Bukser eller gamasjer skal gå utenpå skoen og dekke minst ned til ankelen, slik at metall ikke renner ned i skaftet.
• Buksene må ikke hindre at skoen raskt kan tas av.
• Ikke bruk skoen hvis den er tilsmusset med olje eller andre brennbare stoffer.
• Kontroller skoen før bruk, og ikke bruk den hvis den er skadet.

Når skal skoen kasseres?

Standarden angir når en sko for varme miljøer ikke lenger gir full beskyttelse. Bytt skoen ved:

• Brannskader, smelteskader, bobler eller sprukne sømmer.
• Dype sprekker i overdelen, gjennom halve materialets tykkelse.
• Såle og overdel som har løsnet fra hverandre.
• Sprekker i sålen, eller mønsterdybde under 1,5 mm der foten bøyes.
• Kraftig deformert innleggssåle.

Våre vernesko for varme miljøer

Serien Oxelösund er laget for sveising og varmt arbeid i tungindustri. Den høye vernestøvelen 550 og vernestøvelen 650 er sertifisert etter EN ISO 20349-2 for sveising. Skoene 701 og 710 er vernesko etter EN ISO 20345 med varmebestandig og varmeisolerende såle, for varmt arbeid der sveisestandarden ikke kreves.

Oxelösund 650

Vernestøvel for sveising og varmt arbeid.

• Type Vernestøvel
• Standard EN ISO 20349-2:2017
• Verneklasse S3, HRO, HI, WG, SRC
• Størrelser 35–48

Se Oxelösund 650

Oxelösund 550

Høy vernestøvel for sveising og varmt arbeid.

• Type Høy vernestøvel
• Standard EN ISO 20349-2:2017
• Verneklasse S3, HRO, HI, WG, SRC
• Størrelser 35–48

Se Oxelösund 550

Les hvordan Oxelösund brukes i praksis hos Boliden Bergsöe og i stålindustrien.

Ofte stilte spørsmål

Holder en S3-sko ved sveising?

Ikke hvis det er risiko for sveisesprut. En S3-sko etter EN ISO 20345 er ikke testet mot smeltet metall. For sveising finnes EN ISO 20349-2, og skoen merkes da WG.

Hva betyr HRO?

At yttersålen er varmebestandig. Sålematerialet skal ikke kollapse etter ett minutts kontakt med 300 °C. Det sier ingenting om hvor varmt det blir inne i skoen, det er det HI handler om.

Hva er forskjellen på HRO og HI?

HRO betyr at sålen selv tåler varmen. HI betyr at sålen isolerer, slik at foten ikke blir for varm når du står på et varmt underlag.

Beskytter sveisesko mot elektrisk støt?

Nei. Sko etter EN ISO 20349 er ikke elektrisk isolerende og erstatter ikke sko etter EN 50321-1.

Hvorfor skal buksene gå utenpå skoen?

Slik at smeltet metall og sprut ikke renner ned i skaftet. Buksebenet leder metallet over skoen i stedet for inn i den.

Har du flere spørsmål?

Les vår Guide til vernesko, se våre vernesko eller kontakt oss.